Norsk forening for fedmeforskning

Overvekt og fedme er et økende helseproblem både i Norge og ellers i verden. Nfff har som mål å fremme fedmerelatert forskning, undervisning og behandling i Norge, og å representere norsk fedmeforskning internasjonalt.

Europeisk toppnivå

tirsdag 24. april 2012

Via Norsk forening for fedmeforskning har avdelinger ved Haukeland universitetssykehus, Nordland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold blitt akkreditert som faglig fremragende samarbeidssentre for behandling av fedme.

Den europeiske fedmeforskningsorganisasjonen EASO anerkjente nylig 20 behandlingsklinikker og fire av disse er norske. Dette er på topp i Europa. Jøran Hjelmesæth leder for Norsk forening for fedme forskning, uttaler seg om betydningen av akkrediteringen i Dagens Medisin.


Familiebasert behandling av fedme hos barn

torsdag 12. april 2012

Silje Steinsbekk, psykologspesialist, førsteamanuensis og styremedlem i NFFF forsvarte tidligere i år avhandlingen “Treatment of obesity in children – psychological perspectives, physical activity and diet”. Avhandlingen er basert på en randomisert, familiebasert intervensjon utført ved St. Olav Hospital i Trondheim der formålet var å undersøke psykososial fungering og endring i kroppssammensetning, kosthold og fysisk aktivitet hos barn med fedme. 

Resultatene viser at barn med fedme har flere psykologiske vansker og redusert foreldrerapportert livskvalitet sammenliknet med andre barn. Barnas reduserte livskvalitet var relatert til deres psykologiske vansker, ikke til fedmen i seg selv. Deltakerne hadde en signifikant reduksjon i kroppsfett og kroppsmasseindeks (KMI) fra oppstart til seks måneder og to år med behandling. Foreldrenes emosjonelle barrierer mht å endre kostholds- og aktivitets-vaner var en signifikant prediktor på endring i kroppsfett; jo flere barrierer foreldrene opplevde, jo mindre ble barnets kroppsfett redusert i løpet av behandlingen. Videre fant vi at reduksjon i kroppsfett fra start til behandlingsslutt var relatert til endret energi-inntak, ikke til endring i nivå av fysisk aktivitet. Resultatene viste en signifikant reduksjon i energi-inntak, uten at dette gikk ut over sammensetningen i kostholdet. I denne studien sammenliknet vi videre effekten av terapeut-ledede grupper med selvhjelps grupper for foreldre. Det var ingen forskjell mellom disse to intervensjonene når det gjaldt reduksjon i barnas fedme.


Måling av livskvalitet i fedmeforskning

onsdag 18. januar 2012

Økt livskvalitet er et viktig behandlingsmål som i vitenskapelige sammenhenger oftest måles ved bruk av standardiserte spørreskjema. Spørreskjemaet SF-36 ble utviklet i USA på 1980-tallet og er i dag det skjemaet som oftest benyttes i vitenskapelige studier, også innen fedmeforskning.

SF-36 er et generelt måleinstrument som benyttes på tvers av ulike diagnosegrupper. Skjemaet består av 36 spørsmål, der 35 spørsmål kobles sammen til 8 underskalaer og 2 hovedskalaer. Et viktig spørsmål er om underskalaene og hovedskalaene egentlig måler det de skal (strukturell validitet). En italiensk studie fra 2006 viser at den strukturelle validiteten til underskalaene i SF-36 var svak hos sykelig overvektige. Dette ble undersøkt nærmere av Karlsen og medarbeidere og resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Obesity Facts. 


Norsk forening for fedmeforskning - Org.nr.: 982096391 - Bankkontonummer: 9235.17.87246 - E-post

Styret - Bli medlem - Kontakt